Johannes Aagaard
Johannes Aagaard var den aller største av trelasthandlerene i Sandefjord i 1850 årene. Han var født i Tønsberg i 1820 og giftet seg i 1844 med Annine Nicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmann Lauritz Aagaard og Barbra Johanne Seeberg. Først bodde han i Drammen, men i 1846 startet han trelasthandel og butikk i Sandefjord. Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Erik Grøns gård og som siden har vært kalt Aagaards-gården. Denne gården overtok sønnen senere etter at han hadde lagt seg opp tilstrekkelig med kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass.
Mer
Aagaard samarbeidet i mange år med dr. Ebbesen om opplegget for gjennomføringen av jernbanen til Sandefjord. Det var disse to som representerte byen, og de gikk inn for at jernbanen skulle gå langs kysten og ikke inne i landet. Den skulle føres fram gjennom Kamfjord dalen, Grønli og til Brygga. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføringen over Hjertnes, Pukkestad og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Presteraet og dit var det ingen vei for hverken Jernbanealleen, Dronningens gate øvre del eller Castbergs gate var anlagt på den tiden. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjords jernbanestasjon. Den ble omtalt som « den utenfor byen beliggende» og «i byens nærhet». Det ble også uttalt at Sandefjord måtte se jernbanen gå forbi på avstand. Så kom endelig Stasjonsveien, den senere Jernbanealleen, og da var det ikke lenger særlig grunn til klager. I 1893 kom jernbanesporet til Brygga, og da var alt såre vel.
Johannes Aagaard var blant annet med i Sandefjord Sparebanks første direksjon i 1857.
Johannes Aagaard som Aagaards plass er oppkalt etter, døde i 1900. Da var det slutt på trelasthandelen på Aagaards plass og plassen ble lagt ut til torv.