Gatenavn i Sandefjord – Christopher Hvidts plass

Christopher Hvidt plass skiltChristopher HvidtChristopher Hvidt var en av byens store sønner, som ved mange anledninger gjorde seg bemerket ved sin dyktighet, foretaksomhet og ikke minst offervilje og innsats under Napoleonskrigene i perioden 1807 til 1814.
Mer

Christopher ble født i 1780. Han oppholdt seg flere år i Frankrike og i England for å lære språk og få en god handelsutdannelse. Han reiste til sjøs 21 år gammel i 1801, som skipper på en av sine fars skuter. I 1803 bygde han et flott hus på det som senere ble Hvidts Plass. Husets have gikk ned på vestsiden av Storgata, helt til nåværende Rådhusgata. I 1807 kom han hjem fra England etter at hans skip ble kondemnert.
Etter at han i 1807 kom hjem, begynte han å samarbeide med Wedel Jarlsberg om bygging av kornskip, og satset også mye av sin formue på å redde befolkningen fra sult og nød. Under lisensfartens dager tjente han gode penger som skipsreder, men tapte mye i krigens siste år, slik at han til slutt ikke kunne greie sine forpliktelser. Han forsøkte å komme på fote igjen og dro til sjøs i 1840, 60 år gammel. Grev Wedel hjalp ham til å kunne bygge sitt eget skip «Grevinde Karen Wedel Jarlsberg» på Hvidts eget verft, Kamfjordverven.
Etter en kort tid til sjøs, fikk han i 1844 ansettelse som fyrforvalter på Torungen fyr, men dette varte heller ikke lenge.
Christopher Hvidt flyttet inn på Kamfjord gård som hans svigersønn hadde kjøpt i 1846 og ble boende der med sin svigersønn.
Christopher Hvidt døde på Kamfjord i 1862, 82 år gammel. Det samme året solgte Hvidts svigersønn gården til Even Andersen Haughem. Christopher Hvidts plass, ble i sin tid også kalt Steentorget, etter garver Otto Anton Steen, ordfører i Sandefjord i 1846.

Teksten er hentet fra Sandefjords Blads bok av Henrik Sandberg « Gatenavn i Sandefjord».

Gatenavn i Sandefjord – Aagaards plass

Aagaards plass skilt

Aagaard

Johannes Aagaard

Johannes Aagaard var den aller største av trelasthandlerene i Sandefjord i 1850 årene. Han var født i Tønsberg i 1820 og giftet seg i 1844 med Annine Nicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmann Lauritz Aagaard og Barbra Johanne Seeberg. Først bodde han i Drammen, men i 1846 startet han trelasthandel og butikk i Sandefjord. Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Erik Grøns gård og som siden har vært kalt Aagaards-gården. Denne gården overtok sønnen senere etter at han hadde lagt seg opp tilstrekkelig med kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass.
Mer

Foruten sine eiendommer i byen, eide Aagaard en løkke i Bugården i tillegg til at han eide skuter og var partsreder. I 1870 årene var han blant de største skattyterne i byen og lignet for 12000 spesidaler, som den gang var en veldig stor formue. Han var blant annet byens ordfører i 1851 og 1852, og senere med i formannskapet i mange år.  Men så kom det store krakket i 1880 årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Noen fikk rettet opp sine finanser efter krakket, andre ikke.
Aagaard samarbeidet i mange år med dr. Ebbesen om opplegget for gjennomføringen av jernbanen til Sandefjord. Det var disse to som representerte byen, og de gikk inn for at jernbanen skulle gå langs kysten og ikke inne i landet. Den skulle føres fram gjennom Kamfjord dalen, Grønli og til Brygga. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføringen over Hjertnes, Pukkestad og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Presteraet og dit var det ingen vei for hverken Jernbanealleen, Dronningens gate øvre del eller Castbergs gate var anlagt på den tiden. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjords jernbanestasjon. Den ble omtalt som « den utenfor byen beliggende» og «i byens nærhet». Det ble også uttalt at Sandefjord måtte se jernbanen gå forbi på avstand. Så kom endelig Stasjonsveien, den senere Jernbanealleen, og da var det ikke lenger særlig grunn til klager. I 1893 kom jernbanesporet til Brygga, og da var alt såre vel.
Johannes Aagaard var blant annet med i Sandefjord Sparebanks første direksjon i 1857.
Johannes Aagaard som Aagaards plass er oppkalt etter, døde i 1900. Da var det slutt på trelasthandelen på Aagaards plass og plassen ble lagt ut til torv.
Teksten er hentet ut fra Sandefjords Blads bok av Henrik Sandberg « Gatenavn i Sandefjord»

Gatenavn i Sandefjord – Brydes gate

Brydes gate

Johan Maurits BrydeJohan BrydeIngvald Bryde

Far, Johan Maurits Bryde, født i 1830 på gården Tangen på Veierland som tilhørte hans far, Johan Bryde, som var av dansk slekt.
Johan Maurits var først på hvalfangst med Sven Foyn. Han kom senere til Sandefjord i 1850-årene og ble kaptein på flere kjente skuter. Han startet sitt eget skipsrederi og kjøpte skipsverftet til K. Wierød i Grønli, som ble til «Brydeverven». Han anla isdammen «Brydedammen» i Preståsen omkring 1880, og bygde en stor isrenne fra dammen, over Kamfjordgata og ned til bryggeområdet for levering av isblokker.
Bryde var i mange år medlem av formannskapet.
Hans skipsrederi vokste etterhvert til å bli et av byens største.
Bryde stiftet Sandefjord Sjømannsforening, og var foreningens første  formann fra 1880. Han stiftet også Redningsselskapet i 1891. Bryde bodde en tid i Grønli, og det er der Brydes gate ligger.
Mer


Sønn, Johan Bryde, født i 1858. Han tok styrmannseksamen, bare 16 år gammel. I 21-års alderen  førte han sin fars skute Dagmar. Senere ble han disponent for flere skipsaksje- og fangstselskaper. Han var med å stifte Sandefjords Børs, Hvalfangernes Assuranceforening og Sandefjord Guttemusikkorps. Han anla Gimle Fabrikker i 1907, for raffinering av hvalolje med senere fabrikasjon av bunnstoff og skipsmaling, maskinoljer og kunstig gummi. Jotun kjøpte senere anlegget og utvidet dette til et imponerende industrianlegg.
Johan Bryde var medlem av den «departementale sjømannskomité». Han var i en rekke år formann i Norsk Skipsførerforening, som han hadde vært med å stifte. Han startet også Den norske stuertskole.
Johan Bryde døde i 1925.

Sønn, Ingvald Bryde var født i 1860. I 14 -års alderen ble han sjømann. Han tok styrmannseksamen fire år senere med beste karakter i alle fag. Han kom tidlig inn i hvalfangsten. I 1883-88 var han fangstbestyrer av AS Thekla, som hans far disponerte. Senere drev han Skjold & Værge med hvalfangststasjon i Mafjorden på Ingøy. I slutten av 1890 årene drev han Vestfold Hvalfangerselskaps anlegg i Tufjord. I 1908 stiftet han Bryde & Dahls Hvalfangerselskap, sammen med Thor Dahl, med fangst på Syd-Georgia, først med seilbarken Aviemore og året efter med kokeriet Admiralen. Da selskapet ved Thor Dahls død gikk over til hans arvinger, ble Bryde fra 1922 inspektør i rederiet.
Ingvald Bryde var Ridder av St. Olavs Orden.
Han døde i 1931.

Teksten er hentet ut fra Sandefjords Blads bok av Henrik Sandberg « Gatenavn i Sandefjord»

Gater i Sandefjord – Peder Bogens gate

Gateskilt Peder Bogens gate

Bilde Pedr Bogen

Peder Bogen var sønn av en skipsreder fra Bogen i Stokke.
Peder var født i 1861 og han gikk tidlig til sjøs for å følge i sin fars fotspor. Men han ombestemte seg snart og begynte i stedet på en handelsutdannelse i Tyskland. Senere leste han til artium, for så å studere jus. Han tok sin juridiske embedseksamen i 1881, 27 år gammel.
Peder startet med bottlenose og hvalfangst i nordlige fangstfelter og ble etter hvert skipsreder fra 1900.
Han startet i 1910 «United States Whaling Compagny» med fangst på Alaska-kysten.
I 1914 var han disponent for syv store hvalfangerselskaper, med en kapital den gang på seks millioner, etter datidens pengeverdi var dette store verdier. Et av disse selskapene var Sandefjord Hvalfangerselskap.
Han var byens ordfører i 1899 og medlem av formannskapet i i flere år.
Peder Bogen var med på å stifte både Sandefjord Teglverk og Sandefjords Bryggeri.
Han var ridder av St. Olavs orden 1 klasse.

Teksten er hentet ut fra Sandefjords Blads bok av Henrik Sandberg «Gatenavn i Sandefjord»

Gater i Sandefjord – Peter Grøns gate

Peder xx

Gatenavn Peder Anton Grøn

Peter  Grøns gate er oppkalt etter Peder Anton Grøn som ble født i 1833. Han var skipper, 27 år gammel, på briggen Augusta som han selv hadde part i. Han førte også sin egen skute Felix. I 1897 tok han sin adoptivsønn Karsten Grøn inn i rederiet, og nå begynte arbeide med å skifte ut seiltonnasje med dampdrevet tonnasje. Nye tider var kommet til skipsfarten. Peder var en meget samfunnsengasjert person. Han påtok seg verv i både Havnestyret, Ligningskommisjonen, Skolestyret, Sjøretten, Bystyret og Formannskapet. Han var byens ordfører i flere perioder og varamann i to stortingsperioder. Han bodde i Torggata 1 ved Torvet.
Etter den store bybrannen i 1900, var Peder svært aktiv i gjenoppbyggingen og hadde stor tro på Sandefjords framtid.
Han døde i 1903, 70 år gammel.
Peder fikk en gate oppkalt etter seg som takk for sitt samfunnsengasjement.

Teksten er hentet ut fra Sandefjords Blad s bok av Henrik Sandberg «Gatenavn i Sandefjord»

Gater i Sandefjord – Tidemands gate

Tidemands gate xxxx Skilt

Tidemands gate xxx Siluett

Tidemands gate er den eneste gate i Sandefjord sentrum som er oppkalt etter en kvinne. Johanne Tidemand var av Oslo-slekt, men flyttet til Sandefjord der hun giftet seg med Hans Christensen. Han var Sandefjords rikeste mann rundt 1740 og sin formue hadde han skapt på trelasthandel, skipsfart og butikkhandel. Hans Christensen stiftet et legat der rentene skulle brukes til skolelønn til lærere og klær til fattige barn. Legatet skulle bære navnet til hans frue, Johanne Tidemand. Johanne døde i 1742 og Hans i 1767. Hun fikk en gate oppkalt etter seg med bakgrunn i dette legatet.

Teksten  er hentet fra  Sandefjords Blads bok av  Henrik Sandberg  «Gatenavn i Sandefjord.»