Christopher Hvidt var en av byens store sønner, som ved mange anledninger gjorde seg bemerket ved sin dyktighet, foretaksomhet og ikke minst offervilje og innsats under Napoleonskrigene i perioden 1807 til 1814.
Mer
Etter at han i 1807 kom hjem, begynte han å samarbeide med Wedel Jarlsberg om bygging av kornskip, og satset også mye av sin formue på å redde befolkningen fra sult og nød. Under lisensfartens dager tjente han gode penger som skipsreder, men tapte mye i krigens siste år, slik at han til slutt ikke kunne greie sine forpliktelser. Han forsøkte å komme på fote igjen og dro til sjøs i 1840, 60 år gammel. Grev Wedel hjalp ham til å kunne bygge sitt eget skip «Grevinde Karen Wedel Jarlsberg» på Hvidts eget verft, Kamfjordverven.
Etter en kort tid til sjøs, fikk han i 1844 ansettelse som fyrforvalter på Torungen fyr, men dette varte heller ikke lenge.
Christopher Hvidt flyttet inn på Kamfjord gård som hans svigersønn hadde kjøpt i 1846 og ble boende der med sin svigersønn.
Christopher Hvidt døde på Kamfjord i 1862, 82 år gammel. Det samme året solgte Hvidts svigersønn gården til Even Andersen Haughem. Christopher Hvidts plass, ble i sin tid også kalt Steentorget, etter garver Otto Anton Steen, ordfører i Sandefjord i 1846.
Teksten er hentet fra Sandefjords Blads bok av Henrik Sandberg « Gatenavn i Sandefjord».