8 kulturminner utgitt av Sandar Historielag omtaler Hvidts Plass

Anne Lise Løwe orienterte om historien til personer og bygninger tilknyttet Hvidts Plass på Pukkestad 7 desember. Stoff fant hun i 8 ulike kulturminner utgitt av Sandar Historielag og som kan lastes ned fra Bokhylla på denne nettsiden. Visste dere at det i 1930 var «drosjesentral på Hvidts Plass ?

Harry Rove viste bildene til Anne Lise Løwe under hennes velforberedte orientering.

Løwe fortalte historien bak fontenen, plassen, personen Christoffer Hvidt, Metodistkirken, Melsomgården, Baker Halvorsen, Borgegården og Sperregården.

Drosjeholdeplass på Hvidts Plass i 1930

Under følger en omtale av Christopher Hvidt:

Christopher ble født i 1780. Han oppholdt seg flere år i Frankrike og i England for å lære språk og få en god handelsutdannelse. Han reiste til sjøs 21 år gammel i 1801, som skipper på en av sine fars skuter. I 1803 bygde han et flott hus på det som senere ble Hvidts Plass. Husets have gikk ned på vestsiden av Storgata, helt til nåværende Rådhusgata. I 1807 kom han hjem fra England etter at hans skip ble kondemnert.
Etter at han i 1807 kom hjem, begynte han å samarbeide med Wedel Jarlsberg om bygging av kornskip, og satset også mye av sin formue på å redde befolkningen fra sult og nød. Under lisensfartens dager tjente han gode penger som skipsreder, men tapte mye i krigens siste år, slik at han til slutt ikke kunne greie sine forpliktelser. Han forsøkte å komme på fote igjen og dro til sjøs i 1840, 60 år gammel. Grev Wedel hjalp ham til å kunne bygge sitt eget skip «Grevinde Karen Wedel Jarlsberg» på Hvidts eget verft, Kamfjordverven.
Etter en kort tid til sjøs, fikk han i 1844 ansettelse som fyrforvalter på Torungen fyr, men dette varte heller ikke lenge.
Christopher Hvidt flyttet inn på Kamfjord gård som hans svigersønn hadde kjøpt i 1846 og ble boende der med sin svigersønn.
Christopher Hvidt døde på Kamfjord i 1862, 82 år gammel. Det samme året solgte Hvidts svigersønn gården til Even Andersen Haughem. Christopher Hvidts plass, ble i sin tid også kalt Steentorget, etter garver Otto Anton Steen, ordfører i Sandefjord i 1846.

Anne Lise Løwe fotografert etter innlegget som hun fikk mye positiv omtale for.

Vil du vite mer anbefaler vi kulturminnene til Sandar Historielag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.