Bjørn Hoelseth kåserte om historia til Christian Radich og serverte muntre Framneshistorier på mimretreffet vårt på Forsmannsentere,t torsdag kveld. Han fortalte at skipsbyggingen begynte i Østbygdene på grensen mot Stokke. Deretter ble det verver inne i Sandefjordsfjorden. Kamfjordverven lå omtrent der bensinstasjonen på Kilen ligger i dag.
Christian Radich ble bygget på Framnes og sjøsatt i 1937 og gikk rett på tokt. Framnes hadde 120 års ubrutt tradisjon med å bygge skip. Byggesummen var kr 650 000. En grosserer med navn Christian Radich i Oslo testamenterte kr 90 000 til bygging av et skoleskip. Rederforbundet støttet også byggingen med kr 250 000. Skipet er 62,5 meter lang med en mastehøyde på 38 m. Det har til sammen 1350 m2 seil.
Skipet var på prøvetur 17 juli 1937. 9 april 1940 tok tyskerne skipet. Skipet ble skadet mens det lå ved et verft i Tyskland under krigen. Båten kom etter hvert tilbake til Norge hvor det ble reparert på Framnes.
I 1947 ble filmen: Vi seiler, laget.
Galionsfiguren, Kristina, foran på skipet er laget av Sandefjoordskunstneren Torbjørn Danielsen.
Thorleif Abrahamsen fortalte at han hadde arbeidet 7 1/2 år som Båtsmann på Cristian Radich. På vei hjem fra USA kom de ut for en orkan i 1977, motoren stoppet og de hadde slagside på 45 grader. De var ikke seilingsdyktige, De fikk hjelp og ble tauet inn til den engelske kanal.
I de 7 åra han arbeidet om bord var skipet med på 3 store treff og de vant 2 av dem. Det var 2 turer til USA hvor de også besøkte Det hvite hus. Skipet er også med i filmen Når villdyret våkner.
Skipet har en venneforening en kan melde seg inn i. Da kan en gå om bord i skipet overalt hvor det er, opplyste Svein Olav Løberg som selv har meldt seg inn i venneforeningen.
På skipets nettside kan en lese mer om turer en kan bli med på og om venneforeningen.
https://www.radich.no/
Muntre historier fra Framnes
En snakket mye bakvendt: Så dere sitter her og glaner på ræva.
En annen hadde et glassøye og sa arg til en annen. Nå må vi ta en prat under 4 øyne. Greitt det, men da må vi få med en til, svarte den andre.
Så var det han som mistet gebisset ned i sjøen. Gebisset så de og prøvde å få huket tak i med noen kroker. Det var vanskelig. Da sa han uten tenner… Kan dere ikke prøve med litt leverpostei for det er det beste jeg vet.
