Foredrag på Hvalfangstmuseet: Fra Sørishavet til krigstrening i Skottland

Da tyskerne angrep Norge i 1940 var flere tusen hvalfangere på vei hjem fra Isen. Over 2.000 av disse ble til hvalfangerbrigaden som ble bygget opp i Skottland. Tirsdag 13. desember kl. 11.00 er George Michael Bratli, født i Skottland og nå bosatt på Nøtterøy, foredragsholder når Sandefjord Lokalhistoriske Senter i samarbeid med Hvalfangstmuseet inviterer til formiddagsmøte.

H.M. Kong Haakon og H.K.H. Kronprins Olav besøkte i juli måned 1943 norske forlegninger i Skottland. Inspeksjon av rekruttene. (Original bildetekst til foto med L-nummer 7158, datert 29.07.1943).

Tema for dagen er hvalfangerbrigaden i skotske Dumfries, en historie som nå er dokumentert med stor utstilling i regi av Hvalfangstmuseet og foreningen Scottish Norwegian Connection (SNC)

Allerede i juni 1940 ble det dannet en treningsleir for nordmenn i skotske Dumfries. Hvalfangerne ble omskolert til soldater som utgjorde brorparten av det som skulle bli den norske brigade i Skottland. Ledet av general Carl Gustav Fleischer skulle brigaden bistå i frigjøringen av Norge. I alt 28 kokerier og 240 hvalbåter hadde ved krigsutbruddet fått ordre om å gå til en alliert havn. Foruten de 2.000 som gikk til Storbritannia, søkte like mange ly i canadiske Halifax.

Eivind Thorsen, rådgiver i Vestfoldmuseene, har tidligere uttalt at hvalfangerne ble gode soldater, som på mange måter satt sitt preg på Dumfries. De mange fra Vestfold hadde nemlig nylig lagt bak seg en av de beste sesongene i Sørishavet, og lønna var utbetalt. I løpet av krigen ble det inngått om lag 600 ekteskap mellom norske menn og britiske kvinner.

Dumfries
I Dumfries ble en del av soldatene hentet inn til ulike avdelinger av Forsvaret. Flere gikk inn i Kompani Linge, mens andre ble kommandosoldater som medvirket flere steder i Europa. Men ikke alle gikk inn i krigen. En del av dem ble krigsseilere i den norske handelsflåten. Etter hvert fikk også hvalfangerne i Skottland selskap av nordmenn som tok seg over Nordsjøen til Storbritannia.

Både kong Haakon og kronprins Olav gjeste flere ganger leiren i Skottland. Men ikke alle hvalfangerne kom til Skottland. 650 hvalfangere ble kapret og satt i fangenskap i Frankrike og Tyskland, før de i mai 1941 ble sendt hjem med troppetransportskipet DS «Donau». 26. november 1942 ble det samme skipet benyttet til å frakte 532 dødsdømte norske jøder til de beryktede konsentrasjonsleirene.

Utstilling og bok
Hele denne historien om Hvalfangerbrigaden, med svært mange involverte fra Sandefjord, er blitt til både utstilling og bok. Dette ble realisert etter at Scottish Norwegian Connection tok kontakt med Hvalfangstmuseet om et mulig samarbeid om hvalfangerne under krigen.

– Dette viste museet stor interesse for. Og dette er Vestfold-historie på det sterkeste. Historien om disse 4.000-5.000 soldatene har ikke vært dokumentert godt nok. De har er på mange måter blitt glemt. Derfor er det viktig å få det fram, spesielt til de yngre generasjonene, uttalte styreleder i Scottish Norwegian Connection, Aslak Wahl, til SB i forbindelse med åpningen av utstillingen tidlig i mai

Levende leksikon
Scottish Norwegian Connection er en forening som jobber for å bevare forbindelsene mellom det skotske og det norske folk. De fokuserer på perioden mellom 1940 og 1945 da flere tusen nordmenn oppholdt seg i Skottland.

Foredragsholder George Michael Bratli, som kommer til Hvalfangstmuseet og SLS 13. desember, er nærmest som å betrakte som et levende leksikon på hva som egentlig skjedde i Skottland de fem krigsårene mellom 1940 og 45. Under møtet deltar også historiker og rådgiver ved Hvalfangstmuseet, Eivind Thorsen. Foredraget er gratis, og åpent for alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *