Da Suez-kanalen i 1967 ble stengt for all skipstrafikk på grunn av seksdagerskrigen, ble det bestemt å bruke lastebiltransport for å forsyne norske skip som seilte i det fjerne Østen med originaldeler.
Transportbedriften Johan Evensen & Sønner AS i Sandefjord hadde erfaring med lastebiltransport til fjerntliggende områder, og de tok derfor jobben med å frakte skipsdeler til Bandar Abbas ved den Persiske Gulf i Iran. Tirsdag formiddag forteller Knut Evensen og  viser bilder og film fra disse spennende turene i lastebiler mellom Sandefjord sørkysten av Iran.

Forsmannsenteret
SLS er førstkommende torsdag (23. mars) tilbake på Forsmannsenteret. Denne gangen skal linjene trekkes tilbake til feiringen av tusenårsskiftet for 23 år siden. For Sigurd Ohrems del endte tusenårsfeiringen med et lite praktverk som dokumenterer de mange begivenhetene som fant sted i forkant av og under hovedmarkeringen nyttårsaften 1999.  Boka ble en oppsummering av tusenårsfeiringen i Norge, men har med mye Vestfold-stoff. Til mimrekvelden har Sigurd Ohrem med seg Åge Bøen, en annen sentral person under markeringene.

Arne Næss
Boka «Tusenårsilden» inneholder blant annet et intervju med filosofinestor Arne Næss, som holdt tale i Hesteskoen Sandefjord 5. august 1999, i forbindelse med det første offentlige arrangementet i «Tusenårsilden».
– Freden må begynne i oss selv, var Næss’ klare hovedbudskap.  Og fra da var Tusenårsilden i ferd med å bli en levende fredsild.

Det aller første fredsbudskapet ble overlevert i en fredsbudstikke til Svein Erik Øia, høvedsmann på «Gaia», av direktør Willy Jenssen i Norge 2000. Fredsbudstikkene som ble benyttet landet rundt ble forøvrig laget i Sandefjord, av Svein Olav Løberg.

Lang markering
På Forsmannsenteret vil Sigurd Ohrem og Åge Bøen ta for seg nedtellingsprosessen fram til selve tusenårsskiftet og nyttårskvelden da vardetenningene fant sted.
For allerede i forkant av tusenårsskiftet hadde det gått ut en oppfordring til alle kommuner om å bygge varder til feiringen. Løpeilden startet i Sandefjord, og nyttårsaften 1999 lyste 1.500 varder i Norges land, forteller Ohrem.

I Sandefjord startet det hele i august, med åpningsprogrammet i Hesteskoen, og påfølgende vardetenning på Vardås ved Auve på Vesterøya. Der hadde Åge Bøen og Sandefjord og Oppland Turistforening stått for vardebygging og forberedt brenning. Samtidig med tenningen var allerede «Gaia» på vei ut Sandefjordsfjorden», hvor den møtte fembøringen «Tidens Arv», for å fortsette arrangementet på Røde Kors-senteret på Tjøme.

Nyttårsaften
Nyttårsaften ble det blant annet tent varder på Mokollen og Varden.
– Mellom 30. – 40.000 personer var med på forberedelsene, i tillegg til landets skoler, ca. 250.000 møtte opp og deltok i selve tusenårsfeiringen, og tar man med landets samtlige kommuner, inkludert Oslo, samt kapitalinnsprøytning fra det statlig oppnevnte «Norge 2000», ble det alt i alt brukt oppimot én milliard  kroner i forbindelse med feiringen, har Sigurd Ohrem tidligere  uttalt. Han tok selv initiativet til å gi ut den landsdekkende boka, «Tusenårsilden».

ÅPNET: Arne Næss talte i Hesteskoen i august 1999. Torsdag kveld kommer Sigurd Ohrem og Åge Bøen til Forsmannsenteret for å kåsere om denne spennende begivenheten. (Arkivfoto Sandefjords Blad)

FOREDRAG: Tirsdag 21. mars kommer Knut Evensen til Pukkestad gård for å fortelle om de dramatiske Babdar Abbas-ekspedisjonene.