DET VIKTIGE KURBADET: – Til byjubileet i 1995 ble «Kurbadtiden» omtalt i samme åndedrag som «vikingtiden» og «hvalfangsttiden», som en identifisering av Sandefjords historie, sier Svein Ingebretsen. På Forsmannsenteret torsdag 19. september forteller han om bevaringskampen, restaurering og dagens bruk.
Kurbadet i Sandefjord er heldigvis fortsatt en del av byens identitet. Men alt kunne egentlig vært jevnet med jorda, hadde det ikke vært for en del klarsynte sandefjordinger som så kulturverdier i det mange politikere ikke brydde seg om. Både kurbadtiden og kulturkampen er tema når Svein Ingebretsen går på podiet med historier og bilder på Forsmannsenteret torsdag 19. september.
Iherdig kamp og historisk argumentasjon var det som skulle til for å redde det som i dag fortsatt står fram som en av Nordens største trebygninger. Og dette er tema når Sandefjord Lokalhistoriske Senter inviterer til ny «Mimrekveld». SLS mener at tiden nå er inne til en liten oppfriskning – både når det gjelder det historiske, men ikke minst det som handler om bevaringskampen og restaureringen.
Venneforening i 1980
Kurbadets Venner ble stiftet 19. mars 1980, og 10 måneder etter fattes det et tverrpolitisk vedtak i Sandefjord bystyre. 16. desember ble det vedtatt å bevare og restaurere Kurbadet til bruk for byens kulturforeninger.
KULTURINSTITUSJON: Det blå skiltet som forteller Kurbadets historie.
På nyåret ble det igangsatt et omfattende restaureringsarbeid, med representanter fra Kurbadets Venner i byggekomiteen. To dager ukentlig i seks år foregår riving, rydding, maling, elektriker- og snekkerarbeid. Kurbadet feiret 1. august i 1987 sitt 150 års jubileum, og i september opprettet man Stiftelsen Sandefjord Kurbad. Innvielse skjedde med Riksantikvar Stephan Tshudi Madsen og stiftelsen overtok ansvaret for driften og blir eier av den søndre delen av Kurbadet. Sandefjord Bad ble etablert som kurbad i 1837 og var i drift til 1939. Dagens bygninger er fra 1899, rehabilitert og bevart som kulturhus og nasjonalt kulturminne, sier Svein Ingebretsen.
Fra Kurbad til Kulturbad
SVUNNEN TID: Kurbadet i Sandefjord – slik det var.
Primus motor for hele kampen og restaureringsarbeidet var Gro Laheld Lundh, som også introduserte begrepet «Fra Kurbad til Kulturbad». Det som ble foreningenes hjem i 1987 er fortsatt nettopp det – et hjem for kulturforeningene.
Bruksplanen fra 1987 gjennomføres som planlagt, og huset er i full virksomhet hele uken gjennom. Dette er i dag kjent byhistorie. Men kampen for å komme så langt hadde vært både lang og strabasiøs. Svein Ingebretsen var selv en av de mest sentrale personene fra bevaringsprosessen, selv om mye kommer til å dreie seg om bevaringskampen og de nærmest endeløse restaureringsarbeidene, vil han selvsagt også ta for seg den eldre delen av kurbadhistorien, fra dr. Heinrich Arnold Thaulow i 1837 grunnla Sandefjord Svovl- og Søbad til den siste sesongen i 1939.
– Selv om «å ligge ved badet» var en sosial begivenhet, var anstalten mest av alt en medisinsk institusjon, med kurering av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurene besto blant annet av svovelvann, gytje og brennmaneter, og kurgjestene drakk svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen, sier Svein Ingebretsen.
Øvrigheten
Kurbadet ble besøkt av både kongehus, statsminister og de aller fremste kulturpersonligheter gjestet badet. Man antar at omtrent 50.000 mennesker hadde opphold ved badet i perioden 1837 til 1939. Det aller fleste var norske, men også svensker, dansker, tyskere, briter, amerikanere og russere benyttet seg av tilbudene.
Under krigen (1940-45) beslagla de tyske okkupantene Sandefjord Bad. Etter krigen anså Sandefjord kommune at ødeleggelsene på eiendommen var så store at det var økonomisk uforsvarlig å satse på fortsatt drift av badeanstalten. På 1950-tallet rives så Badets «societetsbygninger» på Hjertneshøyden (fra 1902) og flere av villaene i samme område. Dette for å gi plass til bygging av Hvalfangstens Hus med Park hotell.
Kurbadtiden
– Dette har vært en viktig periode i Sandefjords historie. Til byjubileet i 1995 ble «Kurbadtiden» omtalt i samme åndedrag som «vikingtiden» og «hvalfangsttiden», som en identifisering av Sandefjords historie. Jeg vil blant annet ta for med de historiske årsakene til hvorfor byen ser ut som den gjør, om Badets innflytelse på byens utvikling og om kjente personer som «lå ved Badet», som det het den gang. Det blir to omfattende bildekåserier med en god kaffepause og tid til prat imellom, sier Svein Ingebretsen.