I 1942 ble Abel Nils Lahn og hans to eldste sønner deportert til Auschwitz. Ingen av dem overlevde. Kona, Cecilie Lahn, klarte å flykte til Sverige med de to minste barna. Dette er bakteppet når Jan Johansen Hempel i regi av Sandefjord Lokalhistoriske Senter tar for seg denne historien på Forsmannsenteret torsdag 17. oktober.
FAMILIEN: Bildet viser familien Lahn vinteren 1931. Fra venstre: Abel, (bak) Cecilie, Filip, Sonja, Iscar, (bak) Herman. Kilde: Vestfoldmuseene / Foto: Dimitri Koloboff (1931)
En far og hans to sønner gikk om bord i DS «Donau», som lå ved kai i Oslo 26. november 1942. På båten var de sammen med 529 andre norske jøder. De tre fra Lahn-familien var de eneste fra Sandefjord på reisen til konsentrasjonsleiren i det tysk-okkuperte Polen.
«Snublesteiner» er et tysk prosjekt fra 1992, der brosteiner er lagt ned som minnesmerker over individuelle ofre for nazistenes holocaust i Det tredje Rike. Steinene, med en messingplate, legges i plan på fortau/gater med navn, fødsel og død/dødssted innrisset.
100.000 snublesteiner
– Steinene plasseres utenfor bolig eller forretning der drepte jøder bodde, hadde forretning eller arbeidssted. I Norge startet nedleggingene i 2010, og de fleste aktuelle byer i landet har sine steiner. Etter hvert er det nedlagt over 100 000 snublesteiner i Europa. Men hvorfor er det aldri blitt lagt ned snublesteiner i Sandefjord? I Larvik er det flere. Også i Sandefjord gikk jødiske menneskeliv tapt i gasskamrene, sier Jan J. Hempel.
Mor og barn til Sverige
Sandefjords eneste jødiske familie bodde i en leilighet i Storgata. I den samme gata drev de også butikk. Abel Nils Lahn var født i Litauen i 1892, og kom til Norge i 1906. Da Donau seilte fra Oslo, ankom Cecilie Lahn og de to yngste barna hovedstaden. Men for sent til å komme med båten. Etter dette klarte moren og barna Sonja Gethel og Philip å flykte til Sverige.
Sachnowitz-slekt
Abel Nils Lahn kom til Norge i 1906 og etablerte i 1916 forretningen Dresmagasinet i Storgaten 11. Han giftet seg med svensk/jødiske Cecilie Grobgeld fra Stockholm. De fikk fire barn, Herman, Oscar Ellis, Sonja Githel og Phillip Martin, og hadde leilighet i Storgaten 16.
I Larvik bodde den nære familien Sachnowitz som hadde åtte barn, hvorav den kjente Auschwitz-overlevende Herman var nummer seks i rekken. Han spilte i fangeorkesteret, og overlevde på grunn av sitt trompetspill. Moren til barna, Sara, var født Lahn og var søster til Abel Nils i Sandefjord.
Deportasjonen
I det dramatiske og fryktelige året 1942, da Hitler og Nazipartiet den 20. januar vedtok en systematisk utryddelse av jødene, Holocaust, ble jøder samlet i konsentrasjonsleirer, deportert til og drept i tyske og polske dødsleire. Folkemordet skulle gi Nazi-Tyskland «Lebensraum», plass til å ekspandere.
DEPORTERT: Abel Nils Lahn åpnet butikk i Storgata 11 i 1916. Familien bodde i Storgata 16. I oktober 1942 ble han arrestert sammen med sine to eldste sønner, og via Berg interneringsleir ble de tre sendt med skipet Donau til Stettin og derfra til gassing i Auschwitz-Birkenau. Lahn ble advart av en norsk motstandsmann kvelden før, men han trodde ikke det skulle bli så galt. (Foto: Sandefjordshistorie.no)
Familien Lahn opplevde dette ved at familiefaren og de to eldste sønnene, Herman og Oscar, ble fengslet og internert på Berg ved Tønsberg og sendt med «jødeskipet Donau» den 26. november. De døde etter fryktelige pinsler i dødsleiren Auschwitz. Cecilie, Sonja og Phillip unnslapp deportering og død etter flere svært spesielle og «heldige» omstendigheter hvor Cecilies svenske statsborgerskap til slutt ble avgjørende for deres flukt til Sverige. Dramatikken slutter ikke med dette, og etterkrigstiden med et antisemittisk rettsoppgjør ble i tillegg en stor belastning.
Mangfoldig bakgrunn
Jan J. Hempel er født og oppvokst i Sandefjord, før han på midten av 60-tallet studerte matematikk, kjemi, biologi og statistikk ved Universitetet i Oslo. Hovedfagsstudiene dreide seg om genetikk og cellelære, med arbeid på Radiumhospitalet. Etter studiene ble han ansatt som stipendiat ved hospitalet. I 1974 ble han tilsatt som lektor ved Sandefjord gymnas. Etter 16 år der, flyttet han til Stavanger og virket som rektor ved St. Svithun skole og ble senere seniorrådgiver i Rogaland fylkeskommune. Som 72-åring tok Hempel i 2018 en doktorgrad ved Universitetet i Stavanger. Doktoravhandlingen dreide seg om et protein, TAP1. Han tok utgangspunkt i en plante med proteinet er også virksomt ved sykdommer hos mennesker. Videre forskning vil vise om kunnskapen også kan brukes i større sammenheng, ettersom TAP1-proteinet er virksomt ved blant annet cellegiftbehandling av kreft hos mennesker.