Badeparken er et kjent og kjært begrep for sandefjordinger, men ikke alle har et klart bilde av parkens historie. Det begynte med opprettelsen av Sandefjord Bad i 1837. Dette er temaet når Svein Ingebretsen gjester Sandefjord Lokalhistoriske Senter, tirsdag 8. april.

Kurbadet ble anlagt på en sandbanke helt nede i fjæra, nesten helt uten vegetasjon. Men ethvert kurbad med respekt for seg selv må selvsagt ha en park, hvor kurgjestene kan spasere rundt i vakre omgivelser.

Så også i Sandefjord, men det tok noen år. Først i 1854 disponerte badet en park, men den lå helt oppe i øvre del av byen, i det som hadde vært Christopher Hvidts hage, som strekte seg helt ned til dagens Rådhusgate. Men da badet i 1857 kjøpte Søebergs etter forholdene staselige borgervilla (det som senere ble Folkets Hus), fikk badet etter hvert sin egen park. De første fotografiene vi har av Kurbadet er fra begynnelsen av 1860-årene, og da ser vi at det er plantet trær og anlagt grusganger i parken som dekket området mellom Kurbadet og «societetsbygningen». Slik besto i hovedsak forholdene helt til 1902, da Sandefjord Bad bygde nye staselige societetsbygninger oppe på Hjertneshøyden. Fra societetsbygningene og østover ble det så opparbeidet en praktfull park, med spaserveier, benker, musikkpaviljonger og etter hvert krokket- og tennisbaner. Sandefjord Bads eiendommer ble overtatt av Sandefjord kommune i 1937. Både gamle og nyere reguleringsplaner er gode illustrasjoner på utviklingen. Bl.a. utlyste kommunen i 1953 en arkitektkonkurranse om Badeparken, og om dette og mye annet handler tirsdagens foredrag.