HELT UTBRENT: Maskinfabrikken Nordmanden, hvor brannen startet i 1900, ble helt utbrent. Som vi ser var det et skremmende syn som møtte folk dagen etter. Fabrikken lå omtrent der hvor byens tidligere brannstasjon lå.

Kommende uke blir det SLS-møte på Pukkestad tirsdag (17.3. kl. 10.30) og på Forsmannsenteret (19.3. kl. 18.00) Tirsdag kåserer Ragnar Iversen om konsul Johan Rasmussen, mens Svein Ingebretsen tar for seg tre bybranner og deres betydning for utvikling av byens arkitektur.

OM RASMUSSEN: Ragnar Iversen kåserer på Pukkestad tirsdag 17. mars.

Først ute i uke 12 er Ragnar Iversen. Hans tirsdagsforedrag på Pukkestad starter kl. 11.15. Han tar for seg historien til konsul Johan Rasmussen, født i 1878 i Sandar. Han var utdannet som jurist, som de fleste andre redere i denne tiden. Var også innom politikken og bekledde ordfører stillingen i Sandar, som den gang var egen kommune, i perioden 1920-29, Grunnla en rekke hvalfangst relaterte selskaper bl.a. A/S Rosshavet. I tillegg kontrollerte Johan Rasmussen AS Vestfold og AS Sydhavet.
I 1920 overtar Johan Rasmussen & Alex. Lange disposisjon av Hvalfangerselskapet Ocean A/S, grunnet sammenslutning med A/S Sandefjord Hvalfangerselskap for felles drift fra sistnevntes selskaps landstasjon på South Georgia.

REGULERINGSARBEID: – Resultatet av bybrannen i 1900 var at det umiddelbart ble satt i gang et omfattende reguleringsarbeid og byen fikk nye gateløp, endrede gatenavn og moderne arkitektur, sier Svein Ingebretsen.

Forsmannsenteret
Svein Ingebretsens store tema på Forsmannsenteret på torsdag er «Bybrannene og byens arkitektur». Den store bybrannen i Sandefjord i 1900 startet i maskinfabrikken «Nordmanden», 16. mars 1900, og store deler av byens sentrum brant samtidig. Men når Svein Ingebretsen kåserer på Forsmannsenteret torsdag 19. mars, ser han på hvordan flere bybranner har ført til endringer i bybildet.

Sentrum i ruiner
Brannen i 1900 la mye av sentrum i ruiner. I tillegg til 55 hus brant også byens skole og byens første kirke, som hadde blitt oppført bare 28 år tidligere. Heldigvis ble ikke den eldre trehusbebyggelsen langs Bjerggata rammet av storbrannen.
– Resultatet av bybrannen var at det umiddelbart ble satt i gang et omfattende reguleringsarbeid og byen fikk nye gateløp, endrede gatenavn og moderne arkitektur. Mye kom til å dreie seg om historisme og jugendstil. Sandefjord kirke, fikk nye plassering og ble oppført slik vi kjenner den i dag, i 1903. Kirkas arkitekt var Carl Michalsen. Han tegnet også apoteket Nordstjernen og Sandefjord sparebank. Til Sandefjord kom det også en rekke andre arkitekter, som alle var med på å sette et nytt preg på byen, sier Svein Ingebretsen.

STORGATEN: Dette bildet er det mange som kjenner. Det viser tydelig hvordan sju sju hus på begge sider av Storgaten – fra dagens Norli og oppover – gikk med i brannen i 1915.

Ytterligere to branner
Sandefjord har imidlertid også hatt to andre store bybranner som endret bybildet. Bybrannen i april 1882 startet i kjøpmann Hauges gård ved det som den gang het Øvre Torv, i dag kjent som Hvidts plass. Den gangen ble åtte bygninger brent ned.I 1915 ble en ny brann oppdaget av to brannmenn som gikk rundtur i byen ved 3-tiden på natta mellom 28. og 29. mars. Den begynte i Storgata 17 og spredte seg til en sidebygning der Sandefjord skofabrikk holdt til. Brannen spredte seg til flere hus i Storgata. Flere bygninger ble reddet, fordi disse var blitt oppført i mur etter bybrannen i 1900.
– Byen fikk igjen utarbeidet en reguleringsplan, denne gang av arkitekt Oscar Hoff i 1919, sier Svein Ingebretsen.