De fleste byer er ikke grunnlagt – de har vokst frem fra nesten ingenting. I Sandefjords tilfelle går historien om byen mye lengre tilbake enn til 1845. Dette er temaet for Svein Ingebretsens foredrag på Sandefjord Lokalhistoriske Senters åpne møte på Forsmannsenteret, torsdag kl. 18.00.
Etter bare noen uker, er nemlig Svein Ingebretsen tilbake med et nytt lokalhistorisk foredrag på Forsmannsenteret i regi av Sandefjord Lokalhistoriske Senter. I mars trakk han fullt hus da temaet var «Bybrannenes betydning for utviklingen av arkitekturen i Sandefjord.» Torsdag 16. april skal han ta for seg Sandefjords kirker i et byhistorisk perspektiv.
– Jeg starter med kristningen av Norge, hvor Viken sto veldig sentralt. Både danske vikingkonger og lokale småkonger kjempet om denne viktige adkomstveien til de sentrale strøk i Norge. Skiringsalkaupangen er kjent, men kanskje er Heimdal like viktig i utviklingen av vårt distrikt, hvor Gokstadhaugen står som et monument noen hundre meter lenger opp, sier Svein Ingebretsen.
Skaun ble sentrum
Siden vikingtiden har landet reist seg litt etter litt, og Heimdal ble etter hvert en dårlig havn for stadig større og mer dyptgående fartøyer. Samtidig hadde gården Skaun etablert seg, den som senere ble sentrum i bygden. Dette er en av de mest fruktbare strøkene i landet, og det er ingen tilfeldighet at det er her de mektige slektene kom til å slå rot.
– Og dermed følger byggingen av den første kirken. Vi kjenner steinkirken fra 1100-tallet, som ligger under dagens Sandar kirke fra 1792. Men kanskje var det et kirkebygg her enda tidligere? Det er blant annet dette jeg ønsker å belyse i foredraget, sier han.
Rukla ble også en viktig forutsetning for utviklingen av det som skulle bli det nye ladestedet, og senere kjøpstaden Sandefjord.
Kirkene sentrale
– Hvorfor er kirkene så sentrale for byens utvikling? Først fordi det var den som markerte at dette var et viktig sentrum. Kanskje allerede fra 900-tallet; i alle fall fra 1100-tallet. Prestegården eide grunnen hvor ladestedet Sandefjord vokste fram. Og kirken er helt sentral i alt vi har av skriftlige kilder fra 1200-tallet og frem til slutten av 1700-tallet. Grevskapet, som eide kirkene på denne tida, gikk mot slutten, og Sandar kirke fra 1792 representerer derfor noe av det siste fra denne epoken, sier Ingebretsen.
1800-tallet i Sandefjord kan vi regne som nyere tid; med skipsfart, fangst og industri som kjennetegn. I omegnen endret bondesamfunnet seg langsommere; og fra 1100-tallet har vi i dag tre stenkirker fra middelalderen i vår kommune; Andebu, Kodal og Skjee, pluss en ekte stavkirke i Høyjord kirke. Sandar kirke har også en interessant historie, ikke minst på grunn av at salmebokforfatteren Magnus Brostrup Landstad var sogneprest der mens han ferdiggjorde salmeboken.
Bybrannene– Det er denne kirken som ga navnet til Kirkegaten, som startet nede ved Torggata og gikk diagonalt gjennom byen, via Kjærlighetstorget og opp til kirken. I løpet av 1800-tallet i Sandefjord opplevde byens beboere flere dramatiske hendelser; spesielt er bybrannene i 1882 og 1900 avgjørende. Med et nødskrik unngikk Sandefjords nye kirke fra 1872 å gå med i en alvorlig brann rundt Steen-torvet, dagens Chr. Hvidts plass, i 1882. Denne kirken hadde blitt bygd i Christopher Hvidts have, eller park, etter som Sandefjords befolkning hadde sett seg lei på å bli henvist til de dårligste plassene i Sandar kirke. Men få år senere, natten til 16. mars 1900, opplevde Sandefjord den store bybrannen, som la hele daværende sentrum i aske. Inklusive kirken fra 1872, sier han.
55 store hus, pluss uthus, lagre, utedoer, staller og fjøs, gikk med den natten. Og det var et under at ingen omkom. En ny reguleringsplan ble omgående utarbeidet. Den nye kirken, dagens Sandefjord kirke, ble plassert på Prestetraet, og en ny Kirkegate ble stukket ut i retning av havna.
Rask gjenbygging
– Gjenoppbyggingen skjedde raskt. Kristiania-krakket i 1899 hadde skapt stor ledighet blant arkitekter, murere, byggmestere, bygningsarbeidere og andre, så ganske snart var det full fart i arbeidet. Og resultatet ser vi i dag i dagens sentrum. Allerede på brann-natten hadde sogneprest Normann skrevet til formannskapet og bedt om at arbeidet med ny kirke måtte igangsettes. I oktober tre år senere, i 1903, kunne den nye Sandefjord kirke innvies. Jeg vil også nevne to senere reguleringsplaner for Sandefjord; 1918 og 1938. Begge viser Kirkegaten (og flere andre gater) tvers gjennom byen helt ned til havna. Noe som heldigvis aldri ble noe av, sier Svein Ingebretsen.
Torsdagens foredrag beskriver dagens kirker, Sandar og Sandefjord, samt arbeidskirkene, og kirkene i den utvidede Sandefjord kommune, Andebu og Stokke. Arrangementet er åpent for alle, og det selges kaffe og kaker i en innlagt pause.