Trygve Tellefsens Legat er en velkjent stiftelse i Sandefjord. Den deler årlig ut stipend til studerende ungdom som trenger økonomisk støtte for å fullføre utdannelsen. Legatet kan i år se tilbake på 50 års virksomhet. I løpet av disse årene er det delt ut 75 millioner kroner. Ungdom bosatt i Kristiansand og Sandefjord har fortrinnsrett til støtte.
Men hvem var egentlig denne Tellefsen. Det forteller Bjørn Hoelseth om i Sandefjord Lokalhistoriske Senter på Pukkestad tirsdag 5. mai. Foredragstart kl. 11.15. Kaffe og kake selges i Unnis Kafé fra før kl. 10.30.
Trygve Tellefsen ble født i Kristiansand i 1892 og døde i Sandefjord i desember 1975. Moren døde kort tid etter fødselen. Etter en tid ble gutten sendt til guttehjemmet Ebenezer på Bakkegård ved Grim. Et sted som neppe fortjente navnet «hjem», viste det seg. Her bodde Tellefsen til konfirmasjonsalderen, og ble så sendt til Danmark for å gå i gartnerlære.
Noen år senere vendte han hjem til Norge og fikk gartnerstilling hos sandefjordsrederiet A.F. Klaveness på Fornebu, Lysaker.
I 1920 flyttet han til Sandefjord og fikk jobb som gartner ved Sandefjord Bad. Gartneriet var på Hjertnesjordet, der Rådhuset er nå. Like ved bodde Anders Jahre. De to kom i snakk, og Tellefsen fikk tillit til Jahres planer om flytende kokerier for å fange hval i Sørishavet. Da Kosmos ble etablert i 1928, brukte gartneren sparepengene sine på Kosmos-aksjer. Det viste seg å være en lukrativ investering.
Trygve Tellefsen ble etter hvert en velstående mann, og han kjøpte aksjer også i andre store norske selskaper, bl.a. Union. I 1932 kunne han slutte som gartner. Noen år før hadde han dessuten overtatt «smia» på Moveien, Sandefjord Jern og Metallstøperi AS. Bedriften laget harpuner til hvalfangstflåten.
Det som ikke er så kjent for ettertiden, er at gartneren Tellefsen mot slutten av 1930-årene stiftet et eget selskap som skulle dyrke norsk blomsterløk for å erstatte import fra Nederland. Han satset stort på et areal tilhørende Værne Kloster i Østfold.
En annen side ved Tellefsens liv er hans husholderske, Karen Marie Partapauli, kjent som «frøken Pauli». Ved å undersøke hennes slekt og bakgrunn nærmere, har Bjørn Hoelseth funnet mange nye opplysninger om de to. Husholdersken og Tellefsen bodde i samme hus i rundt 50 år. Hun var av samisk bakgrunn og vokste opp i Skjåk kommune. I liket med sin arbeidsgiver opprettet også hun et legat for unge mennesker under utdanning – beregnet på ungdom i hjemkommunen.
Kåsøren på Pukkestad tirsdag har intervjuet flere mennesker som vokste opp i Øvre Lunden på 1930- og 1940-tallet, og som husker både Tellefsen og «frøken Pauli». Hva slags inntrykk fikk de av dem?